I 1865 forteller den daværende eieren - Jørgen Hansen
Helvigtangen - at det har vært gårdsbruk her i den tiden han og faren har
holdt til her, men ikke lenger tilbake. Han forteller videre: - For mange år
siden, omkring 1800, hadde Helviktangen vært et snobbete sted. Da eide den
velstående Christiania - grossereren Petter Brandt gården Skoklefald. Han bodde
der oppe, selv om han drev en stor grossistforretning i Christiania. Han tok ut
en god del tømmer, og kjøpte opp fra andre skogeiere. I tillegg fungerte han som
bankier, men mest i Frogn. Her i bygda var det Røer - slekten som var de store
pengeutlånerne.
Helviktangen hørte til Skoklefald. Det var bare skog her nede da Brandt overtok
i 1779. Han må ha sett hvor vakkert dette stedet ligger, for han bygget et
fasjonabelt sommersted her. Her holdt han selskaper for sosieteten fra
Christiania. Han skal også ha hatt en egen båtfører med en større seilbåt som
kunne bringe både ham og gjestene til og fra byen. På denne tiden var to båtførere - begge husmenn uten jord - knyttet til Skoklefald.
Tidlig på 1800 - tallet kan det ikke ha vært særlig praktisk å bo på Nesodden og
ha stor virksomhet i Christiania, på tross av egen båtskyss. Dessuten var nok
Brandt mindre interessert i selve gådsdriften. I 1806 solgte han gården, men
beholdt Helviktangen. Det er mulig at det gikk dårlig med forretningene i de
turbulente årene som fulgte. I alle fall solgte Brandt dette stedet også i 1810.
Kjøperen var en formuende mann, så Helviktangen forble et sted for overklassen i
mange år etter dette. Generalauditør Berger eide stedet fra 1813. Deretter kom
professor Lundh, før stedet ble et ordinært gårdsbruk i 1827. Det var
forpakteren, Hans Olsen Helvigtangen, som kjøpte. Det er hans sønn, Jørgen, som
eier gården i 1865.
A. Hennum hadde vært konsul i Spania, men slo seg ned ved Bundefjorden. Han
hadde kjøpt Helviktangen og oppført den herskapelige bebyggelsen der. I 1905
kjøpte han sin egen dampbåt. Den skulle gå mellom Helvik og Kristiania og fikk
navnet D/S Helvig.
Han fikk senere også aksjemajoriteten i Bundefjorden - Helvig Dampskibsselskab
som ble startet i 1908.
Bakersvennene kjøpte Helviktangen i 1924 av konsul Hennum. De skulle bruke det
som feriehjem. (Fra Nesoddens historie, bind 2).